Оригинален текст
Dei beksvarte stunder еleine
I den kaldaste mшrktid
Dе vжta er den einaste venen
Og otta er berre mi
Dе er einsemda stundom vakker
Ho gir tankane spelerom
Og skolten den blir brukt
Til е skapa heidendom
For fanden lokkar og lurer
Allestader ein gеr
Sjшlv her eg sit еleine
Er det faenskapen som rеr
Det er best е bli sitjande slik
Е tenkja pе meg og mitt
For om andre skulle bry seg
Sе vil einsemda kjenna seg snytt
Dе gir eg svarte I dшmande profetiar
Om kva som er den rette veg
For ingen kan vel fortelja
Kva som er godt eller ilt for meg
Nei dе sprett eg heller korken
Og skjenker meg litt шl
Sе kan de slarva I fred
Om tylen som er
Eit kapittel for seg sjшlv