Оригинален текст
Dypt i hjertet av Norgelangt p veg fra menneskekveg
Tankene vandrer tilbakeden gang frosten krevde meg
I vestavind & hstregn
da Nordbo inn i slvborg steg
Vaakenetter grstemt
bak midnattstimens grind
I ringeakt & symmetri
sydd til sjelen min
Sol som knarrens ge
ildebrann p mitt sinn
Formrket av grantrr
som fra likjord taus har stegetVed en gammel, rolig innsj
et sted ei gjestet meget
Jeg ser kun mnens ansikt
arrete, som mitt eget