Оригинален текст
Kjжre dagbok.
Det er fшrste januar, jeg vеkna tidlig og sе ut.
Byen sover fortsatt og ser like grе ut,
Den fшrste dagen I et nytt еr har nе begynt,
Men jeg vil ikke stе opp og jeg orker gе ut.
Og selv I gеr kveld da alle var I galla og
Raketter jalla sеnn ild I natta
Og alle skеlte og sшlte og fniste,
Gikk jeg stille rundt og forsшkte е smile.
Men nе forsшker jeg е skrive driten av meg,
Men det jeg skriver det skremmer livsskiten av meg
Sе si meg har ikke angsten tenkt е gi seg
Orker heller ikke jeg lenger bli her.
Fjerde I andre null tre atten.
Min venn angsten har plaga meg hele natten
Jeg er helt alene og er helt fortvila
For ting har ikke forbedra seg pе hele denne tida.
Nok en kjip dag og uhyggelig kveld,
I flere mеneder har jeg bare vжrt en skygge av meg selv.
Sе kjжre dagbok jeg hеper ting blir bedre
At jeg overlever dette for jeg orker ikke mere.
Lykken er en fugl som for forbi,
Det er flere torner enn roser I Oslo by.
Og lykkelig er den som har en rolig liv I kveld
For det hender seg at lykken er en fugl og den farer forbi
Men at den noen ganger snur for et е ta seg tid
For е gjшre noe bra noe I et vanlig liv
Det er alt jeg kan si, alt jeg kan si.
Tiende Mars,
Jeg har det bedre enn pе lang tid,
Det er rart gitt hva enn sannelig kan vandt til.
Е ha det vanskelig blir fort en dеrlig vane,
Og du glemmer at du har det ganske bra sеnn til vanlig.
Men nе kjenner jeg meg selv mer igjen,
Jeg ler igjen, har tilogmed begynt е planlegge ferien.
Jeg vet ikke hva det er som gjшr det,
Men jeg fшlte sakte men sikkert at det begynte е lшsne.
Litt etter litt fikk jeg samla meg,
Fikk mer og mer tilbake av mitt gamle jeg,
Er bleik fortsatt men ikke dшdelig sеra mere
Og jeg skal kjempe og jeg vet at jeg skal overleve.
Kjжre dagbok,
Jeg har glemt е fortelle deg noe rart noe,
Det har nemlig sittet en spurv utenfor her hver dag nе.
Jeg har ikke tenkt noe mere pе det til jeg sе det
Pе Discovery-channel at pе denne tiden av еret
Har alle fugler av denne arten sшkt seg til
Syden eller til andre varme strшk.
Sе hva var det denne lille fuglen ville utrette,
Som var sе viktig og umulig е utsette?
Jeg sneik meg usikkert ut og sto og kikka pе den
Og lurte pе om det ikke hadde klikka for meg.
At jeg loka og bare sto og rota,
Men jeg sverger at den snudde seg
Og sе pе meg og blunka.
Lykken er en fugl som for forbi,
Det er flere torner enn roser I Oslo by.
Og lykkelig er den som har en rolig liv I kveld
For det hender seg at lykken er en fugl og den farer forbi
Men at den noen ganger snur for et е ta seg tid
For е gjшre noe bra noe I et vanlig liv
Det er alt jeg kan si, alt jeg kan si.