Оригинален текст
Da hшsten var som klarest – en september ettermiddag
strшmmet skjebnen ut smе gnister pе Vеlerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.
Det var mange som tok veien – som fшlte de mеtte dra
opp til smеhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammen dannset i kvelden – lyste mot еsen bak
da Vеlerenga kjerke – fikk himmel`n sjшl til tak.
Sе mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp
knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kjжrlighet til ei gate - til et hus og til en gеrd
der vi brukte vеre aller beste еr.
Og mange som stod der i parken – var dшpt i kjerka engang
og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.
Flammen danset i kvelden – lyste mot еsen bak
da Vеlerenga kjerke – fikk himmel`n sjшl til tak.
I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var smе
og siden ble helter for Klanen pе Store Stе.
Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytte inn i seinere еr
for е gi nytt liv til en del av byen vеr.
Og orgelet spilte aleine – jeg sverger pе at det er sant
og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.
Naken, grе og шde – som en skygge mot еsen bak
sto Vеlerenga kjerke – med himmel`n sjшl til tak.