Оригинален текст
I enden tе regnbеga ska're finnast gull.
Men bеgjin han flшt seg so dж'ж berre tull.
Ikkji nytta're spikre'n fast, du kjem alder dit 'n ж.
Det virka plent som om ingen I verden skjшne det.
Еfto stеr eg I eit vegnaskjel og ser ei firefarga framtid bel om bel,
Men frammi vegji, der grеna draumen burt.
Kan hende at е ta te venstre hadde vore lurt?
Kansi skulde eg kasta mynt og kron kor gong eg kom te ny stasjon?
Dж'ж so vanskeleg е velja, so mykji lettar dilte bak.
Hadde regnbеgjin stae still so va're ingen sak.