Оригинален текст
Me treftest pе ein fest I Gulsvik,
Der gamle Krшder'n ligg so blank.
Eg vart so varm I hjarterota.
Ho va so fin ho Birgjit Lien!
Me gjingo ut og nedеt strеnden,
Og djupe Krшder'n blinka blе.
Eg sеg ho Birgjit inn I augu'n,
Dei voro djup -- og like blе!
Ho hadde stakk og sylv I bringa.
Ho hadde hеr so langt og mjukt.
Ho va so raud og fin I kjako.
Ho va so fin ho Birgjit Lien!
Men so ein dag so kom ein tater,
Med krullut hеr so svart som bek.
Han reiste rundt og selde bшka,
Slik treffte han ho Birgjit Lien.
Dе eg vakna dagen ette, dж va like ette at sole hadde stae upp,
Fann eg ein brevlepp med hеndskrift'n henn Birgjit.
Der skreiv ho at ho for alt I verden ikkji vilde gjera meg noko illt,
Men ho hadde vorte hugtikjin I denna tater'n med svart, krullut hеr.
So no gеr eg og sviv neve Krшder'n der eg og ho Birgjit brukte gе,
Og dж'ж like fyri eg kasta meg pе vatnet, for eg greie ikkji leva
Utta ho Birgjit Lien!