Оригинален текст
Velkomen atter hit til vеre grender,
Velkomen her, du sжle sumarkveld,
Med lauv og gras utyver alle strender
Og gule blomar I den grшne feld,
Med lette smеsky, lagd I lange render
Som trеdar I det hшge himmeltjeld,
Og med den milde ljossken, som seg breider
Utyver fjell og fjord pе alle leider.
Den siste solblenk er I havet sokken,
Den fyrste kjem snart or den lеge grop,
Ein dag er tendrad, fyrr enn hin er slokken,
Og kveld og morgon renna heilt ihop.
Snart vaknar upp den kvilde fugleflokken
Og helsar morgonen med glederop.
So riser soli til den lange svingen
Og set ein annan let pе heile kringen.
Kom, lat oss nшyta tidi, som ho skrider,
Og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider,
Eit stig mot myrke vetteren er gjort.
Det kjem ein dag, dе kvar ein blom, som bider,
Er fallen av, og slikt eit fall er stort.
Di skal eg sjе pе blomen, fyrr han blaknar,
Og nшyta sumar'n, fyrr eg honom saknar.