Оригинален текст
Stormens endelose kulde
over evige vidder av et tomt og mektig isode
Tynger ensomhetens morke vinternatt
et hjerte og en svunnen sjel
En jordig vandrer stopper opp
for alle siste gang
Han er beseiret
av vinterblestens ndelse herjing
Et vintervelde lagd av sno
s langt som oyet ser
Har n satt sitt spor I han
for aldri mere skal han hetes
Ustanselig faller frossent regn
og begraver snart hvert hans spor
Et legeme faller s derp
og dekkes til av
et snolagt ode
Det goldtstragte landskap
Hans siste kjodelige hvilested
Str til dommedag full av pine
I tomme og stille tideverv
Intet og dod